Innlegg

Nr 086

To nytestamentlige lover

1. Livets Ånds lov, Rom. 8,2
2. Frihetens fullkomne lov, Jak. 1,25

Hvordan vil vi forklare forskjellen på disse to lover og den gamle pakts

lover og forskrifter?

 I Rom 7, 23 sier Paulus at han er fange (av syndens lov) og i Rom 8, 2 at han er frigjort fra den samme lov, altså fange og frigjort på samme gang. Syndens lov virker samtidig som den har opphørt å virke i samme person. Vi forstår at det her er tale om både det ubevisste og det bevisste plan. 

• Frigjørelse fra syndens lov kommer ved at vi bevisst følger en annen lov og denne lov kalles Livets Ånds lov.
• Liv og lyst hører sammen , det heter: ”Det går med liv og lyst”, og da er det ofte vanskelig å stoppe/slutte. Dette ser vi tydelig på et friskt barn. Behøver vi si til det at nå skal du, nå må du springe og leke? På ingen måte, ikke når det er friskt!
• En bror eller søster er grepet av gavmildhet og vi kan spørre; ”Behøver de formanes til ikke å være gjerrige?” På ingen måte, de nesten må formanes til å bruke fornuft.
• Et forelsket, nyforlovet par, de har sin store lyst i å treffe hverandre. Behøver de påbud om å vaske og stelle seg, se til at de ikke kommer for sent, ikke glemmer seg bort o.s.v.? Alt slikt er de frigjort fra, ved lysten i deres sinn.
• Syndens lov forsvinner ikke fra lemmene ved et trylleslag, nei, vi frigjøres fra den ved  å fatte et annet sinn (Ap.gj. 3, 19) som gir oss lyst til å følge en annen lov = Guds lov,   og det er Livets Ånds lov. Og denne lov mottar vi ved omvendelse til Jesus, da vi også får et nytt sinn.

”Frihetens fullkomne lov går ut på det samme. To steder i Bibelen står det om en fullkommen lov, og det er i Salme 19, 8 der den heter ”Herrens lov” og i Jak. 1, 25 der den heter ”Frihetens lov”. Loven og forskriftene i den gamle pakt kan aldri gjøre oss fullkomne!  Se Hebr. 10, 1.

At Paulus og Jakob ga disse to lovene slike navn kom ganske visst av at de hadde funnet at loven og forskriftene ikke kunne føre dem dit de ønsket, men ved omvendelse til Jesus og ny fødsel hadde de fått lovene skrevet i sine hjerter og sinn (Jer. 31,33). Da skulle de ikke og da måtte de ikke holde Guds lover og bud, men da ville de det av hele sitt hjerte. To vidt forskjellige måter å tjene Gud på.

 Som vi ser er det en stor og meget viktig forskjell på den gamle og den nye pakt Ved levende tro på disse to nye lover vil våre liv forvandles fra bokstavens trelldom til Livets sanne frihet.

 E.E. aug.2006                                                                

 

 

 

Innlegg

 Nr 085

Mesteren er her og kaller på deg.

 Hvilken stor hendelse måtte ikke det være i Marias liv? (Joh. 11,28). Og kallelsen nådde fram, for vi leser videre: ”Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham”; altså uten å nøle, eller gjøre noe annet som var ”viktigere”. Når Mesteren gikk her kalte Han på menneskene med sin munn og stemme. I dag kaller Han med andre midler, aller mest med Den Hellige Ånd, (DHÅ)

Vi kan da se for oss tre muligheter når Han kaller

• Hører vi kallelsen?
• Er vi ledige og går?
• Eller er vi opptatt av noe annet og sier ”ha meg unnskyldt”, (se innlegg nr.074 og 075)

Det er frustrerende å oppleve at når vi vil fram med et viktig ærende, eller få svar på et viktig spørsmål over telefon, da få møte opptattsignal, legger på røret og prøver igjen, igjen og igjen, bare opptatt, for tilslutt å gi opp. Du kjenner nok igjen denne situasjonen. Men dette er nok et godt bilde på hva DHÅ opplever gang på gang når Han har noe Han vil meddele oss, når Han vil ” minne dere om alle ting som jeg har sagt dere, (Joh.14,26).

Den åndelige realismen i dette bilde er stor, og stiller oss overfor et alvorlig spørsmål: Hører vi kallelsen, er vi ledige eller er vi opptatt med noe annet? Dette annet kan være arbeide for menighetens virksomhet,(les om forstanderen for Efesermenigheten  i Åp. 2). Tjene Jesus (les om Marta i Luk. 10,41). Ingen av disse gjorde noe galt, tvert om var de nyttige tjenere og ivrige i sine gjøremål, men de prioriterte ikke slik som Maria gjorde: som satt ved Jesu føtter og lyttet til hva Han hadde å gi av livgivende Ord.  Jesus sa: ”Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne”.

 La oss derfor sørge for å ha en åpen ”telefonforbindelse” oppad, lytte til budskapet derfra ved DHÅ og gjøre etter råd fra den gode Mester.  Derfra kommer Livets brød og Livets vann fra en uuttømmelig kilde. Mer enn nok til å leve og dø på. Uten denne forbindelse og åndelige næringstilførsel tørker vi rett og slett inn. Vi kan ikke leve på minner om gamle, gode tider da ilden brant i hjertene og man følte at å være kristen, det var å leve. Som kroppen vår behøver daglig næring, så behøver vi næres med troens og den gode lærdoms Ord, (1Tim 4,6) og ledes til forståelse av det ved DHÅ. Å være opptatt når Han kaller er et skjebnesvangert tapA!! Et ordtak sier: ”Det gode kan være det bestes fiende”.

 E.E. 2012

Innlegg

Nr 084

 Et korrektiv, eller tydeliggjøring til innlegg nr 081 om Klippen.

Det står fortsatt klart for meg at Peter ikke var klippen som Jesus ville bygge sin menighet på. Men Studiebibelen, Bibelen Guds Ord, gir i en fotnote til dette skriftsted en opplysning som sier at det ord som i oversettelsen av 1930 er oversatt til Klippe kan oversettes til stein, en del av en klippe.  Og at Peter var en viktig stein i byggverket Menigheten, det er det nok ingen tvil om. Dette gir en mulighet som er godt å ta med i bildet.

 Peter har dessuten i Åp. 21 fått sitt navn skrevet på en av de tolv grunnsteinene i stadens mur, og i menighetens første tid var han en av de viktigste medarbeiderne, en hovedstøtte i menigheten. Og han skriver selv ikke så lite om stein i sine brever, så det uttrykket var nok ikke fremmed for ham.

 E.E. 2012

Innlegg

nr 083

 Herskere stjeler andres frihet.

Paulus skriver i Gal. 2,4 om slike som ”var kommet for å lure på andres frihet, den som vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til træler”. For disse vek ikke Paulus et øyeblikk i ettergivenhet. Jo flere slaver slike selvoppnevnte herrer får, jo større makt – herskermakt – får de. Og de lurer svake til lydighet med menneskeord og –bud. Med trusler sprer de frykt og utrygge forhold. Brødres og søstres frihet til å følge sin indre overbevisning og samvittighet kues om den er til hindring for deres maktutfoldelse.

 Den frihet vi fikk ved Jesu dyre blod, død og oppstandelse, er en kostbar skatt og blir derfor et like stort tap å gi fra seg. Den er verd å kjempe for. Og da menes ikke frihet til å følge sitt kjøds tanker og vilje, men full frihet til å lyde og følge virkningene fra Den Hellige Ånd. Intet menneske har rett til å forkynne Ordet på en slik måte at de som hører det blir fratatt sin frihet i Kristus, ikke heller om de kan finne et ord i Skriften som skulle kunne passe inn.

 Vi ser hva som er i ferd med å skje i landet vårt der ugudelige lover tres ned over hodene på folket i kraft av demokratiets flertallsbestemmelse. Det er ikke mindre enn en dyster bakside av diamanten som lovprises og framvises som nærmest et forbilde i verden, nemlig det norske demokratiet. I et land der verdens fyrste er den rådende, der er det nok ikke så mye å gjøre med slike forhold når så store deler av befolkningen bare lar seg kue, det ser vi bare. Men det er virkelig å håpe at Norges fastleger blir så mange og høylytte i sin protest mot politikernes forsøk på å frata dem sin gudgitte rett til å handle etter sin indre overbevisning og samvittighet, så mange og så sterke at de vinner i sin sak. Taper de i denne kampen, da har enda en skanse falt og flertallet har gitt gudløse politikere mulighet til enda en gang å juble i sin dårskap.

 Men i kristne samfunn blir slike metoder og system bare så sørgelig, så sørgelig. Der burde jo denne verdens fyrste og hans metoder blankt kunne avvises. Der burde jo en helt annen Regent og styringsform være det naturlige. Slik er det heldigvis på mange steder, til ære og heder for vår Herre og Mester, men dessverre ikke overalt. Ikke der hvor herskermakt stjeler sjelers frihet.

 E.E. 2012

 

Innlegg

Nr 082

En visjon.

 Hva ser du Jeremia, du stirrer så gjerne,

ser du no’ nytt, et håp i det fjerne?

Vent bare litt, jeg skal nok fortelle

 men først dog med sorg og smerte få melde:
Vårt folk står i fare for djevelens list,

fra ham det jo lyder: ”Jeg seirer til sist.”

 

Den ene, den andre, hans visdom har gjort

for dem sine løgner fagre, lik himmelens port.

Stor harme han vekker hos Gud, ja, hos meg,

Gud sa meg, med kraft må du tale, med hele deg

så folket kan våkne, de små og de store,

ledes til Meg, til tro på Ordet.

 

Nå vil jeg si, og med glede fortelle

hva øynene så, og glad jeg vil melde.

Jeg så i det fjerne, det minte om sommer

det våkner, det våkner, ja, våkner og kommer,

en hage så vakker, med blomster, urter og bær,

hvor sangere synger: Se, Herren er her!

 

Folket der, de graver, spikrer, hamrer og maler,

de leker, de jubler, de hører på taler

om sannhet, rettferd og frykt for Gud,

”elsk nå hverandre”; det er det bud

som Mesteren ga: ”Lev for hverandre,

slutt med å byde, kreve og klandre!”

 

Hagen er vakker, og vinden som blåser

fra nord og fra syd, fra dal og fra åser.

Der høres et budskap, med sang og tale,

og vekker en lengsel, mon lå den i dvale?

forteller til hjerter: ”Velkomne vær!”

kanskje vi hører: ”Får jeg komme der?”

 

Velkommen, du kjære! som duften forstår

at Jesus så gjerne blant blomstene går.

Han hjertene inntar, Han fjerner det sterke,

som fordum tok makt, det lille fikk kverke.

Her blomstrer så vakkert, båd’ store og små

når kjærlighet binder, og freden får rå.

 

Takk, gode Gud! Du kan gjøre visjon til virkelighet!!

E.E. april 2012

 

 

 

 

 

 

Innlegg

Nr  081

 Jesus, Messias er klippen!

På følgende grunnlag våger jeg å komme med overskriftens påstand!  I 1Kor.10, 4 skriver Paulus: ” og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus”  (uth. av meg.)

 Derfor medfører det ikke riktighet det som ikke sjelden, over radio og fra prekestoler, sies at: ”du er Peter, klippen, og på deg vil jeg bygge min menighet”, og dermed mener at det var det Jesus sa i Matt. 16, 18. Om det er slik, da var Jesus og Paulus ikke på bølgelengde.

Den hemmelighet som Peter hadde fått åpenbart ovenfra, fra Jesu Far i himmelen, var denne: ”Du er Messias, den levende Guds sønn” (v. 16), det var en åpenbaring om klippen som Jesus skulle bygge sin menighet på. Og klippen var Kristus, Messias.

 Videre vil jeg også spørre om det ikke nettopp var denne hemmeligheten som var de nøkler Peter fikk av Jesus, ingen fysiske nøkler, men Peter ble kanskje den første som med stor kraft og frimodighet forkynte om den eneste vei, den eneste dør inn til himlenes rike, nemlig denne: ”Du er Messias, den levende Guds sønn”!  Vi leser i Ap.gj om den skare av mennesker som fikk erfare at døren til himlenes rike ble låst opp for dem ved disse ”forkynnelsens nøkler”. På kort tid var de omkring 5.000 menn.

 Salige er alle de som ved Ordets forkynnelse får denne hemmelighet åpenbart for sitt indre øye! De har fått øye på veien dit og porten inn til himlenes rike, og opplever å gå inn gjennom en opplåst himmelport.

 E.E. 2012

Innlegg

nr 080

 Vår ferd.

 Det lå Paulus på hjertet å fortelle sin unge bror Timoteus dette: ”at du da kan vite hvorledes en bør ferdes i Guds hus,.”  Det er altså ikke likegyldig hvordan vår ferd er der i ” den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.” (1 Tim.3,15). Hva legger vi så i ordet ferd, hvordan analysere det? For det må vel nødvendigvis inneholde mer enn hvordan vi går, sitter, ligger og står? Kan det kanskje beskrives slik: Vår ferd er summen av alle detaljers utførelse i våre liv? Hver liten detalj er i seg selv en bagatell, men når måten vi utfører disse på legges sammen, så er vår personlighet dermed dannet og den forteller hvem vi er. Ferden har dannet et adjektiv, positivt eller negativt om vår person

 Et eksempel på dette: En ungdom søkte jobb i en bedrift med mange ansatte. Han ble satt på en prøve uten å vite at det var en prøve. Han skulle for hånd skrive nummer på en ganske stor bunt med blanke kort, nr 1,2,3,4 til bunten var ferdigskrevet. Han satte i gang, skrev nr pent, alle i samme størrelse, på samme plass, uten pause og leverte bunten tilbake i en bunt og ikke i en uryddig haug. Gutten fikk jobben, og det er ganske innlysende egentlig hvorfor han fikk den. Ferden hans fortalte om nøyaktighet, et tålmodig og omsorgsfullt arbeid, kort sagt at gutten var en som sjefen kunne få stor nytte av i sin bedrift.

Dette sier mye, svært mye. I Ordspr. 20,11 står det skrevet: ”Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.” Slurvet uttalte ord, løfter som ikke holdes og annen unøyaktighet bryter ned tillit. Det sies at èn gang er ingen gang, to ganger er mange, det blir lett en vane.

 Vi får noe å tenke på når vi leser hva apostlene skriver om dette, det gir store utfordringer. Om god ferd, ren ferd, hellig ferd, om ferd uten pengekjærhet, dårlig ferd og ugudelig ferd.

Les hva det står om ferd, og ferdes i Guds Ord og det gir god hjelp om vi retter oss etter det. Paulus formaner også Timoteus til å være forbillede i bl.a. ferd. Med tanke på at ingen av oss unngår å vise vår ferd, den taler uten ord, så må vi ” strebe etter hellig ferd og gudsfrykt” som Peter uttrykker det i sitt andre brev,3,11 Streben har vanligvis også en negativ smak, men ikke her, her er det en stor nødvendighet.

 E.E. 2012

 

 Innlegg

nr 079

 

Hva ser du, Jeremias?

 Og Jeremias svarte: ”Jeg ser en stav av det våkne tre.” (mandeltre), Jer.1,12. Han så inn i framtiden, i lyset fra den.

Hva ser du, Ola og Kari (fiktive navn), ja, hva ser du og jeg, kristne bror og søster? Er vi født på ny, har vi fått et nytt syn, et syn som ser Guds rike og herligheten der? (Joh. 3,3). Ser vi himmelske skatter og er grepet av dem? eller ser vi fortsatt jordiske skatter, nemlig penger og pengers verdi?  Hvor hen går vår radios søkernål, hvilken kanal/bølge ønsker vi å komme inn på, himmelens eller jordens? Ett av to, enten står vår hu (interesse) til det som er der oppe, ,eller så står den til det som er på jorden, ( Kol. 3,2) og til det sistnevnte skal den ikke stå sier Paulus med ettertrykk.

 Saken er bare den at så lenge vi ikke er født på ny, da er søkernålen innstilt på en jordisk kanal/bølge, men etter vi er født på ny får vi et nytt syn og nye interesser som også beviser at noe nytt er født inn i sjelen. Tidligere lyste øynene når de fikk se en ny bilmodell for eksempel, etterpå begynte øynene å lyse når noen forkynte om himmelske skatter. Og det lyset må vedvare, i økende grad fortsette å skinne inntil vi avgår ved legemets død og går inn i selve herligheten, for evig å være i den. Lovet være Gud!!

 Et sørgelig faktum er ofte dette at ”man tronar på minnet av fornstora dar” (en strofe i svensk nasjonalsang). Man minnes gamle dager, da man som nyfrelst jublet og sang om herlige tider, da man så noe nytt. Det var engang, men ikke nå lenger. Det er ikke sjelden man hører slik på kristne møter, og like sørgelig oppleves det hver gang. Øynene kan lyse en stund ved minner om fortiden, men er det meningen at lyset skal avta etter mange år som en kristen? Det er absolutt ikke meningen, men det blir slik når ens hu står til det som er på jorden. Det lys som strålte når den himmelske herligheten kom på tale, den avtar da etter hvert, og mørke og håpløshet siver da sakte inn i sjelen. Alt jordisk lys og jordisk glans forsvinner også som en tåke. Du som har sangboken Herrens Veier anbefales å lese nr 104. Hvorfor? Jo for å bli styrket i å søke Ham, bli grepet av Ham!

 E.E. 2012

 

Innlegg

Nr 078

Dagen i dag, den viktigste av alle dager!

 Hvorfor? Jo, alt som noensinne, godt eller ondt, er tenkt, sagt eller gjort er utført på en dag som hadde navnet I DAG! Dette kan høres dumt ut, men påstanden lar seg ikke bortforklare. En sangstrofe sier: ”Min gårsdag er forbi, min morgendag har jeg ikke sett, men i dag hjelper Herren.” (omtrent slik lyder den).

I 2.Kor. 6,2 står det: ” Han sier jo: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp  Se, nå er en velbehagelig tid, se nå er frelsens dag!”  Frelsens dag  har til alle tider hatt navnet I DAG, kan vi se det? Vi leser i Hebr. 4,7: ”så fastsetter Han atter en dag: i dag, idet Han sier ved David så lang tid etter, således som før er sagt: I dag, om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter.” Forherdelse i hjertet har  svært ofte den virkningen at røsten vi hører ikke blir hørt i hjertet, bare i de fysiske ørene, og heller ikke adlydt.

I Efes.4, 10 leser vi: ”Fordi vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulle vandre i dem.”  Mange – også kristne – plages av gårsdagen, nemlig den dagen da en ferdiglagt gjerning ikke ble gjort, eller feilaktig gjort. Det er en helt nytteløs plage, kan ikke gjøres om igjen, men om den skulle gjøres om igjen, da må det skje på en dag som heter I DAG. Mange gruer seg og bekymrer seg for morgendagen og det er også en nytteløs plage. For det er slett ikke sikkert at de opplever den dagen! En klok mann og kvinne holder seg våken i dag, berett på å se og oppdage ferdiglagte gjerninger, og få dem gjort mens dagen heter I DAG!

 Vi leser om en slik klok mann i Ruths bok, 3, 18, der står det om ham: ”For den mann hviler ikke før han får saken avgjort, og det ennå i dag.” Måtte vi være like kloke som han var, slik at vi med åpne øyne ser de gode gjerninger som ligger like foran oss og får dem gjort mens dagen heter I DAG. For det er nemlig på den dagen de lar seg gjøre.

(alle uthevelser er mine).

 E.E. 2012

 

Innlegg

Nr 077

 Gode formaningsord, sagt av John Wesley

                                                Gjør det gode du kan,

 med alle de midler du kan,

 på alle de måter du kan,

 til alle de tider du kan,

 på alle de steder du kan,

 mot alle de mennesker du kan,

så lenge du nogensinne kan!

 E.E. 2012