Hun lot sin vannkrukke stå

Innlegg nr251

Hun lot sin vannkrukke stå,

om det var bevisst eller ubevist, det vet vi ikke, men en interessant tanke gir det i hvert fall (Joh. 4: 28.) Av sammenhengen forstår vi at kvinnen hadde blitt grepet av å høre Jesus tale om det annerledes vann Han hadde å tilby henne, et levende vann, for hun sa: ”Herre!, gi meg dette vann”. (vers 15).

Et spørsmål vil jeg stille nettopp her, og det lyder slik: Har vi fått en tørst vekket etter dette levende vann ovenfra? Vi har lest om det adskillige ganger, vil jeg tro, ja, hørt vakre ord om det i gode taler mang en gang. Har det vekket en tørst i oss? Eller bruker vi krukken(for å holde oss i bildet) til fortsatt å hente oss vann fra jordiske brønner som ikke evner å få tørst slukket? Drikker vi fortsatt av verdens sprukne brønner, hugget ut av sjelens interesse for det som er stort, og som gjør oss rikere og rikere på ”gods og gull”?

Vår tid her på jord er for verdifull til å kaste bort til dette strev, dette stadige mas. Visstnok må vi avsette tid for det jordiske så vi kan gjøre rettferdighet og vår samfunnsplikt mens vi lever her, men må det derfor få lov til å frarøve oss den tid vi behøver til å fylle sinn og tanker med det som er ”der oppe”? (Kol. 3: 2). Kan vi ikke gjøre som det står i Efes. 5: 15-16 ”Se derfor til hvorledes dere kan vandre varlig, ikke som uvise men som vise, så dere kjøper den beleilige tid, for dagene er onde.” Vi kan kjøpe beleilig tid med den tid vi finner nødvendig å omprioritere!  Det koster noe for den som vil være en Jesu’ disippel, altså om det er himmelske verdier vi søker. Men verdens rikdom forblinder menneskers øyne, også kristnes øyne. Det er en påstand som vanskelig kan benektes.

Jesus forkynte at vi må fødes på nytt for å kunne se det som hører Guds rike til, og da kommer spørsmålet: Kan vi det herlige i Guds rike? og er vi villige til å betale med det vi eier av jorden for å få del i det?  Om ikke, da er våre øyne ennå ikke åpnet, noe av det som er nedenfra blender vårt syn.  (Joh. 3: 3).

La oss gjøre som kvinnen, hun lot vannkrukken stå!

E.E. aug.-201