Vi må lære av historien

Innlegg nr 254

Vi må lære av historien

lære av hvordan historiens Gud  har behandlet og skilt sannhet fra løgn o.s.v. Et tydelig eksempel som vi kan få lærdom av, det finner vi i historien om Saul, Israels konge i1.Sam. kapittel 15 m.m.
Samuel sa til Saul: ”Da du var ringe i egne øyne, ble du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel.” v. 17.

”Fordi du har forkastet Herrens ord har Han forkastet deg, så du ikke skal være konge.” v. 23.

Begrepet ”ringe i egne øyne” har samme betydning som ”å være fattig i ånden”, ja, kort sagt ”å være ydmyk”. Og i Jak.4:6 leser vi: ”Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.” Vi kan nok si at det er ett av de viktigste Ord for deg og meg å rette våre liv etter. Står det at Gud ikke tar seg av de stolte? Nei, Han står dem imot!  Og hva har da den stolte, sterke og selvsikre mann og kvinne å stille opp med? INGENTING!

Vi forstår at i tiden mellom kroning og avsettelse hadde det hendt noe med Saul’s sinnelag. Som mennesker i kjødet tåler vi dårlig å få ære og ros av andre mennesker, vi vil gjerne ”sole oss litt i glansen ,” som det heter.  Hva som da gjerne hender er at sinn og tanker vendes bort fra å forbli i det lave – ringe i egne øyne — til det motsatte –  oppover mot høydene.

Og videre tar man det ikke heller så nøye med sannheten. Det går jo an å pynte litt på det som ikke ser bra ut. I Sauls tilfelle var det jo bare det beste og det nest beste som ble spart, alt det andre ble bannlyst etter Herrens befaling. V. 15. Og så var det dessuten slik at: ”for folket sparte …….”.Å skylle på andre og andre forhold ligger heller ikke langt borte. At slike bortforklaringer ikke holder vann, det forstår vi nok.

Noe annet som vi kan lære av fortellingen om Saul finner vi i kap 13:12. ”så tenkte jeg: Nå drar filistrene ned mot meg til Gilgal, og jeg har ennå ikke bønnfalt Herren, og jeg tok mot til meg og ofret brennofferet.” Litt annerledes står det i Bibelen Guds Ord 1997: ”og jeg har ennå ikke bedt om nåde for Herrens åsyn. Derfor så jeg meg tvunget til å ofre et brennoffer.” Hvorfor så Saul seg tvunget til det han gjorde? Meget trolig i håp om at Gud da skulle godkjenne brennofferet som en erstatning for lydighet, og, på tross av ulydigheten gi ham beskyttelse mot filistrene.

Å ha Guds nåde over sin tjeneste i Herrens vingård er den beste beskyttelse, og er den tjenesten som er mest til nytte i menigheten , og til Guds velbehag! Og om Guds nåde skal være over oss da er betingelsen den at vi er ringe i egne øyne. De som er store i egne øyne, de tjener sjelden Herren, men aller mest seg selv.  Dette må vi legge oss sterkt på hjertet!

Paulus skriver noe i Rom.15:18 som kan passe inn her i denne forbindelse: ”for jeg vil ikke driste meg til å tale om annet enn det som Kristus har virket ved meg,…” Lett synlig er virkeligheten den at man i stor grad våger, ja, drister seg til å tale, handle og gjøre noe annet enn det Gud i sin visdom har pålagt tjeneren å gjøre.

Intet offer kan ”blidgjøre” Gud og få Ham til å handle etter en annen retningslinje enn at: ” lydighet er bedre enn slaktoffer, hørsomhet bedre enn fettet av værer”. 1.Sam. 15:22.

Jeg vil ikke gå videre i dette, men peke på at ingen tryllekunstner i verdenshistorien har fått småfe eller storfe til ikke å gi lyd fra seg, eller fått Gud til å lukke sine ører til for ikke å høre på slike lyder. Ikke i fortid, ikke i nåtid, og heller ikke i framtid. I sin tid åpenbarer Han hva som er sannhet og hva som er løgn!

E.E. aug.-18